Dagens Næringsliv sin 3-dagers konferanse «Havets Hus» denne uka belyste fra ulike vinkler vekstmulighetene knyttet til havet, og samtidig kampen som står om å dominere næringene til havs.

Vekstmulighetene er enorme, og klimaansvaret stort. Gjennom et bredt spekter av foredrag ble status, utfordringer og løsninger presentert. Konferansen belyste også at det må mer enn fakta til for å få oss til å endre adferd.  Er vi klar for å få alger, raudåte, krill og andre «små organismer» på tallerken vår, eller blir det kun nye ingredienser i fôret til oppdrettsfisken? Norske politikere snakker om å 5-doble produksjonen fra havbruk, men en komplisert forvaltningsstruktur med veldig mange aktører på 3 forvaltningsnivå – og med tildels motstridende mål, legger en begrensning på utviklingen, ble det sagt.

Professor og tidligere Obama-rådgiver Jane Lubschenco hadde åpningsforedraget «Climate change and the Ocean» der ho bl.a framhevet det unike initiativet til statsminister Solberg og 13 andre statsledere i «High level panel for A sustainable ocean economy» om å være katalysatorer for modige og pragmatiske løsninger for reguleringer, teknologi og finans knyttet til «Hav-økonomi» og betydningen dette samarbeidet kan kan ha for bærekraftig forvaltning av havet.

En nylig rapport fra 165 eksperter til de 14 statslederne viser at å spise mer sjømat kan ha et stort bidrag til å løse verdens klimakrise. Det var konklusjoner som foredraget til Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge også tok utgangspunkt i.

Når man jobber for Norled er det selvsagt artig at Bjørn Einar Brath fra Siemens drar fram vår MF Ampere i sitt foredrag «A Norwegian «Ferry tale»» i sesjonen «Fra blått til grønt i maritim sektor».  Men synd at DN ikke hadde invitert oss til å gi deltakerne et bredere bilde av den pågående forvandlingen av ferjesektoren, f.eks gjennom lignende foredrag som «Hydrogendrevne ferjer – neste gamechanger» som jeg holdt på Interferry44 i London tidligere denne måneden.

Advokat Bjørn Sørgård, Haavind, pekte på hvor mye mer krevende rammebetingelsene er for havbruk en næringer som shipping og petroleum, og hvor uoversiktlig og tungrodd det er å forholde seg til 3 forvaltningsnivå. Dette må forenkles om næringa skal kunne nå en 5-dobling innen 2050, som mange mener er potensialet.

Anne Hvistendahl fra «sjømat-banken» DNB fortalte om bærekraft som en del av kredittvurderingen av deres kunder og nevnte i den forbindelse FAIRRS ranking som viser at 4 norske sjømatselskap troner blant topp 10 av verdens mest bærekraftige produsenter av protein.

Grieg Seafood fokuserer, ifølge Andreas Kvarme, på å ha smolten lenger på land, bruk av digitalisering og kunstig intelligens og hvordan best sikre sameksistens med andre arter som villaks og kysttorsk. I forhold til debatten om landbaserte anlegg eller havgående anlegg understreket han at «åpne mærer i sjø er Norges konkurransefortrinn», noe DNB også hadde vært inne på.

Mads Martinsen var klar på at forfirmaet Skretting gradvis vil ta i bruk insektmel, raudåte og mikroalger som erstatning for de bærekraftige soyaproduktene de bruker i dag. Skretting har et mål om at minst 6% skal være «nye råvarer» innen 2022. Han skulle gjerne også sett at Skretting sin algefabrikk kunne bygges i Norge istedenfor Canada. Det forutsetter imidlertid at offentlige midler i Norge gies til bruk av CO2, ikke bare fangst og lagring. Kanskje må også konsumentene betale mer i framtida.

«Fra nanopartikler til isbryter» var tittelen på foredraget til Dr. Karin Kroon Boxaspen fra Havforskningsinstituttet (HI). Nye metoder og fartøy gjør at HI har samlet inn mer data i 2018 enn de foregående 100 årene til sammen. De tar stadig i bruk ny teknologi for å samle, bearbeide og forstå data. De har en rekke «plattformer» for overvåkning av hav og kyst. HI bruker Nanoteknologi, maskinlæring, billedanalyser bl.a. i forhold til alger og lakselus. Andre anvendelser er bl.a. Havets helse, merdovervåkning (eks. data for «Velferdsmåler» for laksen, helse og smitte). AquaCloud for analyse og deling av data åpner også for nye løsninger.

Sigrid Bratlie fra Bioteknologirådet gav deltakerne en introduksjon til genredigering (CRISPR), og hvordan det var mye billigere og sikrere enn «gammeldags» genmodifisering (GMO). Ho pekte på at genredigering kan løse mange problemer som rømning (steril laks), økt produktivitet og gjerne lakselusresistens, men stilte samtidig spørsmålet om det er plass for CRISPR i fremtidens havbruk. Eller blir det slik at det taes i bruk i andre land, men ikke i Norge?

Nina Santi fra AquaGen var klar på at det ikke var noen genmodifisering av norsk oppdrettslaks. Møysommelig arbeid over lang tid har imidlertid gitt mange resultat. Kanskje kan også resistens mot lus løses på den måten. Det finnes slike gen i stillehavslaks, og noen atlanterhavslaks. Stadig større datakraft og metoder kan bidra til raskere avlsarbeid for luseresistent laks. Aqua Gen sin fokus er ellers redusert produksjonstid og at 95-97% av fisken i sjøen skal overleve.

Marit Stormoen fra NBNU var i sitt foredrag «Fiskehelse og fiskevelferd utaskjærs» klar på at verken luseplage eller sykdommer forsvinner om produksjonen flyttes «offshore». Mer forskning må til for å se om laksen til og med blir mer stressa – og derved mer sårbar for f.eks virus – av tøffere forhold lenger ute.

Det var selvsagt fascinerende å høre Nina Jensen fra REV Ocean fortelle sin historie i foredraget «Disruptive solutions». Grensesprengende med bemannet ubåt ned til 2000 meter og prøvetaking med ROV ned til 6000 meter.  Spennende hvordan også ungdommer 12-25 år skal få konkurrere om prosjekter og bli med om bord i REV 1 når den blir seglingsklar i 2021.

John-Arne Røttingen fra Norges forskningsråd påpekte at 80% av verdenshavene fortsatt ikke er kartlagt og målingene i enkelte områder er over 100 år gamle. Ny teknologi gir en helt annen hverdag for Sissel Rogne og Havforskningsinstituttet i sin kartlegging av tilstanden i havet og derved også bedre grunnlag for bærekraftig forvaltning. Sammen med innsats fra selskap som bl.a Kongsberg Maritime gir det tilgang på «big data» - enorme mengder digitale data – fra «gamle og nye havdyp» og nye måter for å koble data sammen, analysere og overvåke. Planlagt storstilt datadeling gjennom bl.a. Ocean Data Foundation åpner mange nye muligheter, men Arne Byberg fra Haavind utfordret oss til å tenke gjennom eierskap til data, risiko (f.eks ved forurensede datasjøer) og aktivt etablere styringsprinsipper for databruk og -deling.